Veggedyr

© Hussoppen

SEND HENVENDELSE

Ønsker du at vi kontakter deg angående Veggedyr ?

Våre nedslagsfelt er Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

Ta kontakt med oss.







    Veggedyr

    Etter å ha vært nesten utryddet i Norge på 1950 tallet, har Veggedyr igjen økt kraftig i omfang de senere år. Det meldes nå om veldig mange tilfeller, og problemet har nærmest eksplodert i de store byene. Årsaken til økningen mener man er økt globalisering og reiseaktivitet, samt at veggedyret er resistent ovenfor en del insektgifter.

    Veggedyret er et blodsugende insekt som kommer frem om natten for å suge blod av oss mennesker. Denne prosessen pågår i ca 5 minutter før veggedyret kryper tilbake til sitt skjulested i seng/sofa for å fordøye måltidet.

    Veggedyr

    Her avlegger det også de karakteristiske brunsvarte ekskrementene. Ved jevnlig tilgang på mat suger veggedyrene blod ukentlig ved romtemperatur.

    Veggedyret lever ikke utendørs her i landet, men blir flyttet rundt via transport av mennesker, bagasje, innbo osv. Hoteller, campinghytter, og andre steder hvor det er høy og hyppig gjennomstrømming av mennesker kan også fungere som spredningssentraler. Når veggedyrene først har etablert seg kan det fort spre seg til andre rom i samme bygning.

    Behandling.

    Får man påvist veggedyr er dette noe som bør bekjempes av godkjente skadedyrbekjempere. Det kan være en omfattende prosess å bli kvitt problemet, og det kan være vanskelig å klare dette uten tilstrekkelig kunnskap eller verktøy.

    RenTox sine teknikere har lang erfaring med denne type problem – og har alle verktøy som skal til for å løse problemet.I de aller fleste tilfeller vil behandling bli utført uten bruk av insektmidler, men ved hjelp av varme og /eller kulde.

    RenTox sine teknikere har lang erfaring med denne type problem – og har alle verktøy som skal til for å løse problemet.

     

    På tilholdsstedene kan man finne sportegn som tomme huder, egg og ekskrementer i tillegg til levende og døde individer. De sorte flekkene av ekskrementene er ofte enklest å finne, og det er derfor lurt å se etter disse på ulike deler av senga. Blodflekker på laken kan også være en indikasjon på veggedyr siden de kan avsette noe blod rett etter et blodmåltid. Hvis veggedyr oppdages ved inspeksjon, er det viktig i det minste å inspisere alle tilstøtende boenheter siden dyrene kan ha spredd seg til mange rom og leiligheter.

    Dersom veggedyr oppdages tidlig etter at de har etablert seg i et rom, vil bekjempelsen være relativ enkelt fordi det er få dyr som gjerne oppholder seg i eller nær senga i et rom. Hvis man derimot ikke får gjennomført en tidlig inspeksjon, kan veggedyrene bli mange og spre seg rundt i bygningen. Bekjempelsen vil da bli mye mer komplisert og kostbar.

    Bekjempning

    Både før og under en bekjempelse er det viktig å informere flest mulig berørte parter i bygningen om hva veggedyr er, hvordan spredningsfaren er og hva som skal skje under selve bekjempelsen. Dette vil skape forståelse for bekjempningstiltakene, redusere faren for uenigheter samt gi mer fornøyde beboere. Ved å koordinere tiltakene f.eks. gjennom et borettslag vil man lettere ha nødvendig oversikt over bekjempelsen. Det er vanlig at flere boenheter møter veggedyrproblemer når et angrep først oppstår. Byggomfattende tiltak er derfor avgjørende for rask bekjempingssuksess. Ved å ha en koordinert og systematisk tilnærming vil også de totale bekjempingskostnadene reduseres.

    Søk profesjonell hjelp: Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det er fordelaktig å søke profesjonell hjelp (link til kjøp av tjenester). Man bør kombinere flere ulike bekjempningsmetoder fordi dette øker sjansene for et vellykket resultat. Når veggedyr opptrer på hoteller, studentbyer, boligblokker og andre større eiendommer må bekjempelsen være byggomfattende for at resultatet skal bli vellykket.

    Tetting: Veggedyrenes biologi er med på å vanskeliggjøre bekjempelsen. De kan overleve lenge uten mat, ha mange gjemmesteder, og kan vandre mellom rom og leiligheter. Tetting av sprekker og andre små åpninger vil redusere antallet skjulesteder og øke sannsynligheten for en vellykket bekjemping.

    Støvsuging: For å fjerne så mange dyr som mulig, kan støvsuging kan være et nyttig hjelpemiddel. Dette alene gir ingen fullgod bekjempelse. Støvsugerposen må destrueres etter bruk for å hindre spredning av dyr fra denne.

    Kjemiske insektmidler/gift: Ved bekjempelse av veggedyr er det ikke lenger noen grunn til å benytte kjemiske insektmidler. Det er stor grad av resistens mot tilgjengelige kjemiske insektmidler, og giften utgjør en helserisiko i et innendørs miljø. Giftfrie bekjempningsalternativer benyttes siden effekten er bedre.

    Kuldebehandling: En effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer og voksne veggedyr gjøres ved å fryse gjenstander ved -18 ̊C i 3 døgn. Fryseperioden må være så lang at gjenstandene oppnår denne temperaturen tvers igjennom i 3 døgn. Fryserom eller fryseboks kan benyttes. Når man ikke -18 ̊C, må fryseperioden utvides. For eksempel må veggedyr utsettes for -7 ̊C i 3 uker for at de skal dø. Infiserte gjenstander som fraktes til kuldebehandling andre steder eller søppelplass for kassering, bør pakkes inn slik at dyr ikke får mulighet til å spre seg under transporten.

    Varmebehandling: Varmebehandling av gjenstander kan utføres i badstue, tørkeskap, tørketrommel eller spesial-telt laget for veggedyrbehandling. Temperaturen må være over 50 ̊C i et par timer. Også her må gjenstander behandles så lenge at de oppnår ønsket temperatur tvers igjennom over lang nok tid. Lavere temperaturer vil også kunne drepe veggedyr, men da må behandlingslengden økes. Ved 40 ̊C vil veggedyr dø etter 2 døgn. Vasking i vaskemaskin på minimum 60 ̊C er også et behandlingsalternativ.

    Varmebehandling av hele rom eller bygninger er også en mye brukt metode. Bekjempingen er arbeids- og energikrevende, men oppnår man høy nok temperatur og sikrer at alle dyr og egg eksponeres over tilstrekkelig lang tid, vil man slå ut veggedyrene.

    Dampbehandling: Varmebehandling av f.eks. panel, sengerammer, madrasser og sofaer, og mindre hulrom, som bak listverk og i skapsokler, kan utføres med steamermaskiner som spruter ut damp. Det er utviklet spesielle apparater som produserer vanndamp med egnet trykk og temperatur, men en vanlig dampvasker kan også i mange tilfeller brukes. Temperaturen rett etter at steamerhodet har passert bør være minst 70 ̊C. Dampbehandling vil være effektiv i behandling av overflaten av kompakte gjenstander, men vil fungere dårlig på veggedyr som sitter inne i dem, som f.eks. inne i en madrass eller i en isolert vegg.

    Materialene som dampen påføres må tåle 100 ̊C. Det er også viktig å passe på at det ikke blir for høy fuktighet i hulrom som dampbehandles fordi dette kan gi fuktskade. Vær også forsiktig med bruk av steamere i nærheten av stikkontakter og elektriske apparater.

    Tørkepulver: Silica-pulver (silicagel) eller diatomejord (kiselgur) kan brukes i veggedyrbekjempelse. Disse tørkepulverne dreper ved at de skader insektenes hud og tørker dem ut gjennom fordamping av vann fra kroppen. Silicagel har vist seg mer effektivt eller kiselgur. Det legges ut et tynt pulverlag på strategiske steder der veggedyrene passerer. Det er også vist at dyr som har fått på seg pulver kan overføre det til andre som ikke selv har gått på overflater med pulver.

    Etterkontroll

    Etter at det er gjennomført en bekjempelse er det viktig å være oppmerksom på eventuelt tilbakefall av veggedyr. Regelmessige inspeksjoner bør derfor foretas over noe tid etter endt bekjempelse. Se etter levende nye ekskrementflekker og levende dyr og følg med på om problemer med stikk er borte. Man kan også bruke veggedyrfeller i overvåkingen av veggedyrsituasjonen. ClimUp-feller har vist seg effektive til dette.

     

    Litt mer om veggedyr – kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Veggedyr

    eggedyr (Cimex lectularius) tilhører gruppen Cimicidae og er en blodsugende tege. Det lever som parasitt og suger blod fra mennesker og har vært et kjent og plagsomt dyr for mennesker i alle tider.

    Veggedyret var tidligere utbredt og en stor plage i mange områder av Norge. Det levde i sengehalm, på soverom i veggsprekker og lignende steder. Det meldes om øking av veggedyr i Norge og ting som reisevirksomheten til utlandet har bidratt til at veggedyret av og til blir med som blindpassasjerer.[1]

    Utseende
    Veggedyr er ovalt og noe flattrykt. Det voksne veggedyret er omtrent 4-5 millimeter lang og 3 millimeter bred. Fargen er rødbrun, men når veggedyret nylig har sugd blod blir kroppen mørk av farge.

    Veggedyr kan ikke fly, da det mangler vinger. Små vingeanlegg kan sees som to små «skjell».

    Nymfene ligner de voksne dyrene, men er mindre.

    Levevis
    Veggedyr er nattaktive og lever skjult om dagen. De gjemmer seg på baksiden av skap og bilder, i sprekker i panel og bak lister ved gulv, tak, dører og vinduer.

    Veggedyret suger blod fra mennesker. Det finnes i varme strøk over hele jorden, i Norge og andre steder med en kald vinter er det avhengig av å leve innendørs. De voksne dyrene kan greie seg i flere måneder uten blod.

    Omtrent slik som myggen, stikker veggedyret et tynt sugerør eller sugesnabel inn i menneskehuden for å suge blod. Oftest på steder som er udekket av klær, som på armer, bein og hals. Et voksent veggedyr bruker mellom 3-5 minutter på å suge et blodmåltid. Bakkroppen svulmer opp og blir mørk på farge, på grunn av blodet.

    Veggedyr har en uvanlig form for indre befruktning, der hannen befrukter hunnen gjennom traumatisk inseminasjon. Hunnen er avhengig av et blodmåltid for å kunne legge egg. En hunn kan legge mellom 200-500 egg. Eggene festes til underlaget i dyrets gjemmested.

    Veggedyr har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom fem hudskift (nymfestadier). Utviklingstiden fra egg til voksent insekt tar 2 til 12 måneder, avhengig av temperatur og tilgangen på blod. Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.

    Parasitt
    Veggedyr er blitt mer og mer vanlig i Norge idag. Skadedyrene var nesten utryddet på 50-tallet, men fordi dyrene ble immune mot insektmiddel skjedde en stor økning av forekomsten som har fortsatt å øke de siste årene. Økt reisevirksomhet bidrar til at veggedyret kan bli med som blindpassasjer til Norge.

    Veggedyret er en utvendig parasitt (ektoparasitt) på mennesket. Det er vanligvis i løpet av natten veggedyret oppsøker mennesket som sover. Noen får kraftig kløe og en rødlig flekk etter et bitt. Andre merker knapt bittet i det hele tatt. Bittene kan ofte sees som flere små bitt i en rett linje på huden. Det er ikke bevist at veggedyret har noen betydning som sykdomsoverfører hos mennesker og dyr.

    Forebygging
    Har du vært et sted der det er, eller er mistanke om veggedyr, så ikke ta med bagasje inn der du bor. Vask alle klær, også de du har på deg, på 60 °C og legg resterende effekter i fryseboksen i minst et par dager til de er gjennomfrosne. Gjennomfør dette umiddelbart når du kommer hjem. Hvis dette ikke er mulig, unngå å ta ut klær før de skal til vask eller frys for å unngå spredning.

    Bekjempelse
    I motsetning til hva folk flest tror, har husrengjøring og hygiene lite eller ingen effekt på veggedyr da de utelukkende lever av å suge blod, og ellers lever svært beskyttet og bortgjemt. Men de er selvsagt lettere å finne om det er rent, da man lettere ser ting som ekskrementer og skall.

    Veggedyr er nattaktive og lever skjult om dagen. Dersom det er veggedyr i soveværelset er det viktig å sjekke mulige gjemmesteder. Å lete etter veggedyr kan være tidkrevende. Ved å bruke insektgift på sprayboks (pyrethrum), kan veggedyret bli så plaget at det kommer ut fra sitt gjemmested. Insektmidlet kan også ta livet av veggedyret.

    Veggedyrets aktivitet stopper etter hvert opp under 13-15 °C og under 10 °C legges ingen egg. Utsettes de for -18 °C i en time vil alle stadier dø. Veggedyret tåler heller ikke høye temperaturer, og alt ved 36-37 °C i fuktig luft vil mange dø. Den øvre temperaturgrensen de kan tåle er 44-45 °C. Alle stadier drepes ved å utsettes for 50 °C i et par timer.

    Sterk oppvarming eller sterk nedkjøling av rom kan derfor brukes til bekjempelse av veggedyr. Merk at det gjerne må pågå over minst noen dager til en ukes tid for at temperaturen skal bli jevn. Gjøres det kun i ett rom, vil det også være fare for at veggedyrene sprer seg til nye rom og du dermed øker problemet. Tilstøtende rom bør derfor også behandles, selv om de ikke er infisert.

    Pyretrum, permetrin og andre pyretroider kan også brukes til å utrydde veggedyrene. Behandling med pyretrum må ofte gjentas med en ukes mellomrom. 2-4 timer etter sprøyting kan rommene luftes ut og døde og forgiftede veggedyr kan støvsuges sammen. Reduser innånding av midlene ved bruk av munnbind (tørt). Kulde (fryserom, fryseboks) og varme (badstu) kan brukes til å drepe veggedyr i møbler og tøy. Vanlig isspray som kjøpes hos sportsbutikker kan også brukes til å fryse ned og drepe veggedyrene lokalt, når de finnes i mindre omfang. Husk å ventilere godt. Lokal bruk av dampdyser kan også brukes, men pass på at panel eller møbler tåler varmen.

    Ved et omfattende og større angrep bør et skadedyrfirma kontaktes.