Skadedyrkontroll

SEND HENVENDELSE

Ønsker du at vi kontakter deg angående Skadedyrkontroll ?

Våre nedslagsfelt er Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

Ta kontakt med oss.







    Skadedyrkontroll

    Skadedyrkontroll beskytter virksomheter og privatpersoner. Vi løser skadedyrproblemet med minimal eller ingen bruk av giftige preparater.

    Hva er egentlig et skadedyr???

    Definisjonen på et skadedyr er egentlig ganske bred, og i skadedyrforskriften beskrives det slik:

    «… dyr og andre levende organismer som kan utgjøre en trussel mot eller som kan innvirke skadelig eller negativt på menneskers helse og trivsel …».

    For å gjøre det litt enklere kan vi si at det gjelder alle dyr som kan gjøre en skade på eiendom, mat og drikke, på mennesker, eller ved å spre sykdom. Det betyr også at et skadedyr må regnes som et helt vanlig dyr frem til det gjør en skade, eller utgjør en trussel om skade.

    Derfor er det viktig for oss at skadedyrkontroll utøves med respekt for fauna og bomiljø, og samtidig utføres på en måte som setter minst mulig avtrykk utover den helt nødvendige skadedyrbekjempelsen. Derfor vil det alltid være en offentlig godkjent skadedyrbekjemper som gjennomfører jobben, når du bruker oss.

    Ulike typer skadedyr

    Forskjellige typer dyr utgjør ulike potensielle trusler og krever derfor også ulike tiltak. Dette er noen av de mest vanlige dyrene man får problemer med i Norge:

    • Veggedyr
    • Rotter og mus
    • Kakerlakker
    • Maur
    • Stripet borebille
    • Duer / måker
    • Lagervareinsekter
    • Veps
    • Skjeggkre / sølvkre

    I mange tilfeller er det vanskelig å vite hvilke skadedyr man har fått. Ofte vil de første tegnene på problemet innebære små ting som endring i lukt, eller ansamlinger med bormel som buler ut under overflaten av treverk. Man får gjerne nærmest en «fornemmelse» av at det er noe som ikke helt stemmer, som første indikasjon på et skadedyrangrep.

    Dersom du er usikker på hvilket skadedyr du har fått, eller om det er skadedyr i det hele tatt, kan vi hjelpe deg med å identifisere dette. Vi har gode systemer og metoder som effektivt håndterer de plagene du måtte oppleve.

    Service og vedlikehold

    Vi tilbyr ikke bare engangsbekjempelse, men også service og vedlikeholdsavtaler slik at man kan ligge i forkant av problemet. Sameier, bedrifter og offentlige etater har gjerne god nytte av denne tjenesten, ettersom vi kan bidra til å forebygge økonomisk belastende skader.

    Våre godkjente teknikere vil gjennomføre jevnlige inspeksjoner fra 2 til 12 ganger i året, avhengig av behov. Etter hver kontroll leveres det en elektronisk skriftlig rapport som dokumenterer selve kontrollen, tilstand på bygget, og eventuelle anbefalte tiltak i forhold til ytterligere sikring eller bekjempelse.

    Hvorfor Rentox?

    Vi dekker foreløpig hele Vestlandet, Østlandet og Sørlandet, med autoriserte fagfolk som kan gjennomføre sanering og skadedyrkontroll på en trygg og effektiv måte.

    Selv om skadedyr er uønsket og må bekjempes, er vi opptatt av å ta vare på miljøet og være en ansvarlig samfunnsbygger. Ved å bruke minst mulig giftige preparater, kan vi redusere miljøpåvirkningen og tilby ansatte, leverandører og kunder et sikkert, trygt og sunt bo- og arbeidsmiljø.

    Rentox sikrer verdier, miljø og helse på en sikker og effektiv måte. Spør oss om skadedyrkontroll.

    Har du utfordringer med skadedyr?

    Problemer med skadedyr kan forekomme når som helst, og hvor som helst. Det som kjennetegner skadedyrene er at de kan spre smitte, og utgjøre en stor helserisiko for mennesker og dyr, og de kan påføre store materielle skader på bygningsmasse, maskiner og andre eiendeler. Dette kan gi store økonomiske tap. Skadedyr kan også ødelegge en bedrifts gode rennommé, som igjen kan gi sviktende omsetning dersom man ikke får skadedyrsituasjonen under kontroll. Besøk av skadedyr føles svært ubehagelig, og er lite gunstig for oss mennesker.

    Vi leverer effektiv skadedyrkontroll

    Hovedhensikten med å ha et system som forebygger og sikrer mot skadedyr er å forhindre angrep av skadedyr. Tidligere kunne privatpersoner utføre skadedyrbekjempelse selv, men dette ble det slutt på etter at nye regler trådte i kraft for noen år tilbake. I dag må man kontakte et godkjent skadedyrfirma for å legge ut mus- og rottegift utvendig.

    Hva er effektiv skadedyrkontroll

    Effektiv skadedyrkontroll er å ha et oppegående system som forebygger og sikrer mot skadedyr. Det er viktig at man kan dokumentere at man har et slikt system i forhold til myndighetenes krav om å iverksette nødvendige tiltak.

    Hva koster skadedyrkontroll

    Er du på jakt etter et tilbud på å ordne et skadedyrangrep du har nå, eller en pris på fast vedlikeholdsavtale? I tillegg kommer det an på jobbens omfang, og dermed er det umulig å gi en nøyaktig pris akkurat nå. Mange ganger vil din forsikring betale for jobben.

    Ofte er skadedyrkontroll på grunn av et pågående skadedyrangrep noe som din forsikring dekker. Vi vil hjelpe deg med hvordan du bør kommunisere med ditt forsikringsselskap i så tilfelle.

    Egeninnsats:

    Hvis det er et veldig tidlig angrep hos deg kan det være at det er nok med noen tiltak du kan gjøre selv, og andre ganger kan det være store angrep som det tar mye innsats å bli kvitt. Du kan få råd av våre skadedyrteknikere.

    Løpende avtale:

    Hvis du er næringsdrivende eller privatperson og du ønsker en løpende vedlikeholdsavtale så gir vi pris etter en befaring på stedet. Med smarte feller som kommuniserer via mobilnettet, effektive løsninger og smart teknologi kan vi redusere antall timer vi er hos kundene – og dermed gi fordelaktige priser.

    Når du har blitt oppmerksom på et mulig nytt skadedyr så er det ofte på tide å gjennomføre skadedyrtiltak så snart som mulig. For skadedyr er mye mer krevende å få kontroll på i det de har fått tid til å etablere seg. Å ta kontakt med skadedyrtekniker er viktig for et vellykket resultat. Vi vil gjerne gi deg råd om dette skadedyret er noe du kan utrydde selvdu bør ordne opp med selv, eller om du skulle få hjelp av en profesjonell umiddelbart.

    Spør vårt skadedyrkontroll team via skjemaet her, eller via live chat for personlig service. Du vil bli ivaretatt av en skadedyrsbekjemper.

    Alfabetisk oversikt over skadedyr sortert etter norske navn – Kilde FHI

    Norsk navn Latinsk navn
    Amerikansk kakerlakk Periplaneta americana
    Appelsinflue Ceratitis capitata
    Australsk kakerlakk Periplaneta australasiae
    Australsk tyvbille Ptinus tectus
    Banankakerlakker Panchlora spp.
    Barkbiller Scolytinae
    Blåbukk Callidium violaceum
    Blågrønn skinkebille Korynetes caeruleus
    Blå spyfluer Calliphoridae, Calliphora spp.
    Boklus Liposcelis bostrychophila
    Bokskorpion (Mosskorpioner) Chelifer cancroides
    Bolverksbille Nacerdes melanura
    Brems Oestridae
    Brunbeltet kakerlakk Supella longipalpa
    Brun kakerlakk Periplaneta brunnea
    Brun pelsbille Attagenus smirnovi
    Brun tremaur Lasius brunneus
    Kløverbrunmidd Bryobia praetiosa
    Brunrotte Rattus norvegicus
    Brun støvlus Lepinotus patruelis
    Brunsvart melbille Tribolium destructor
    Brødbille Stegobium paniceum
    Buorm Natrix natrix
    Bydue Columba livia var. domestica
    Bønnefrøbille Acanthoschelides obtectus
    Daddelsmalmott Cadra cautella
    Eitermaur Myrmica sp.
    Ertefrøbille Bruchus pisorum
    Faraomaur Monomorium pharaonis
    Fjærmygg Chironomidae
    Flaggermus Chiroptera
    Fakta om flatlus Pthirus pubis
    Flatmøll Agonopterix heracliana
    Kinafrøbille og flekket frøbille Callosobruchus maculatus
    Flekket tyvbille Ptinus fur
    Fleskeklanner Dermestes lardarius
    Fluer Diptera
    Flått og flåttbårne infeksjoner Ixodes ricinus
    Fruktfluer, Eddikfluer Drosophilidae
    Frøbiller (U.fam. Bruchinae) Bruchinae
    Frømøll Hofmannophila pseudospretella
    Fugleloppe/hønseloppe Ceratophyllus gallinae
    Gransnutebille Hylobius abietis
    Gressflue Thaumatomyla notata
    Grevling Meles meles
    Gråspurv Passer domesticus
    Gullfluer Calliphoridae, Lucilia spp.
    Gulløyne Chrysopidae
    Hakkespetter/spetter Picidae
    Hjortelusflue Lipoptena cervi
    Lus – hodelus og andre lus Pediculus humanus capitis
    Honningbie Apis mellifera
    Huggorm (Hoggorm) Vipera berus
    Humle- og vepsebolflue Volucella bombylans
    Humlebolmøll Aphomia sociella
    Humler Bombus sp.
    Husbukk Hylotrupes bajulus
    Husmus Mus musculus
    Husflue i boligområder Husflue og stikkflue på gårder med husdyr Musca domestica
    Husfly Caradrina clavipalpis
    Husklanner Dermestes haemorrhoidalis
    Hussiriss Gryllus domesticus
    Hærmygg (sørgemygg) Sciaridae
    Hønsehusmøll Niditinea fuscella
    Hårormer, taglormer Nematomorpha
    – Fakta om kakerlakker Dictyoptera
    Ris- og kastanjebrun melbille Tribolium castaneum
    Katteloppe Ctenocephalides felis
    Kinafrøbille og flekket frøbille Callosobruchus chinensis
    Kjempetreveps Urocerus gigas
    Klatremus Myodes glareolus
    Klegg Tabanidae
    Klesmøll Tineola bisselliella
    Klistermøll Endrosis sarcitrella
    Kompostmaur Hypoponera punctatissima
    Korn- og rugmøll Nemapogon granella
    Kortvinger Staphylinidae
    Fakta om kroppslus (kleslus) Pediculus humanus humanus
    Liten melbille Alphitobius diaperinus
    Loftsfluer Calliphoridae, Pollenia spp.
    Lopper Siphonaptera
    Lus – hodelus og andre lus Anoplura
    Løpebiller Carabidae
    Madeirakakerlakk Leucophaea maderae
    Mais- og rissnutebille Sitophilus zeamais
    Markkakerlakk Ectobius lapponicus
    Maskeringstege Reduvius personatus
    Melmøll Ephestia kuehniella
    Messingbille Niptus hololeucus
    Midd Acari
    Mink Mustela vison
    Mosskorpioner Pseudoscorpiones
    Museumsbille Anthrenus museorum
    Mygg – se stikkmygg
    Myk borebille Ernobius mollis
    Møll Lepidoptera
    Mår Martes martes
    Orientalsk kakerlakk Blatta orientalis
    Orkidékakerlakk Shelfordina orchidae
    Pelsbille Attagenus pellio
    Pelsmøll Tinea pellionella
    Pukkelfluer Phoridae
    Ris- og kastanjebrun melbille Tribolium confusum
    Ris- og maissnutebille Sitophilus oryzae
    Korn- og rugmøll Nemapogon variatella
    Rød hønsemidd Dermanyssus gallinae
    Rødmus Myodes rutilus
    Røkbrun kakerlakk Periplaneta fuliginosa
    Røyskatt Mustela erminea
    Råteborebille Hadrobregmus pertinax
    Råtesnutebille Euophryum confine
    Sagtannet melbille Oryzaephilus surinamensis
    Saksedyr Forficula auricularia
    Sankthansoldenborre Amphimallon solstitialis
    Sauemaur Formica fusca og F. lemani
    Sebraklanner Trogoderma angustum
    Skabb (Skabbmidden Sarcoptes scabiei) Sarcoptes scabiei
    Skinkebiller Korynetinae
    Skjeggkre Ctenolepisma longicaudatum
    Skogmus – se små-/storskogmus, ev. mus
    Rød skogsmaur Formica rufa-gruppen
    Skolopendere Chilopoda
    Skrukketroll Oniscoidea
    Slettsnok Coronella austriaca
    Småskogmus Apodemus sylvaticus
    Sommerfuglmygg Psychodidae
    Splintvedbiller Lyctidae
    Spretthaler Collembola
    Springfluer Diptera, Sphaeroceridae
    Spyfluer Diptera, Calliphoridae
    “Spøkelsesmaur” Tapinoma melanocephalum
    Stikkeveps Vespidae
    Stikkflue Husflue og stikkflue på gårder med husdyr Stomoxys calcitrans
    Stikkmygg Culicidae
    Stokkmaur Camponotus sp.
    Stor husedderkopp Tegenaria artica
    Stor melbille Tenebrio molitor
    Storskogmus Apodemus flavicollis
    Stripet borebille Anobium punctatum
    Støvlus Psocoptera
    Stålorm Anguis fragilis
    Svaletege Oeciacus hirundinis
    Svart jordmaur Lasius niger og Lasius platythorax
    Svartrotte Rattus rattus
    Svart tremaur Lasius fuliginosus
    Sviknott Ceratopogonidae, Culicoides
    Svømmekløe Cercariedermatitt
    Sølvkre Lepismatidae, Lepisma saccharinum
    Taglormer – se hårormer
    Tetramorium caespitum Tetramorium caespitum
    Tobakksbille Lasioderma serricorne
    Trips Thysanoptera
    Tusenbein Diplopoda
    Tysk kakerlakk Blattella germanica
    Tørrfruktsmalmott Plodia interpunctella
    Veggedyr Cimex lectularius
    Veksthuskakerlakk Pycnoscelus surinamensis
    Veksthussnutebille Otiorhynchus sulcatus
    Veps – se stikkeveps
    Humle- og vepsebolflue Volucella pellucens
    Vepsebolklanner Reesa vespulae
    Vevkjerringer Opiliones
    Vånd Arvicola terrestris
    Åtselgraver Necrodes littoralis

    1. Skjeggkre – sølvkre

    Skjeggkre er ett relativt nytt fenomen i Norge. De første funn av insektet ble registrert i 2013. Skjeggkre har spredd seg meget raskt, og vi finner de nå i de fleste type bygg. Både private boliger, borettslag, næringsbygg, skoler, barnehager er steder hvor man hyppig finner forekomster. Det er ett vingeløst insekt som, er spraglet og gråfarget, med lange antenner foran og bak. Et voksent insekt er mellom 12-18 mm og kan til forveksling være lik Sølvkre. Skjeggkreet er noe større, har lengre haletråder og finnes i motsetning til Sølvkre også i «tørre” rom. Skjeggkreet lever kun innendørs i Norge og spres rundt via varer og mennesker. Når de så har kommet inn i bolig eller bygg etablerer de seg og utvikler egne kolonier i bygget. Skjeggkreene går gjennom 14 utviklingsstadier før de er fullvoksne. Denne syklusen kan ta opptil 3 å før de er ferdig utviklet, og reproduserende.

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen og omegn, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av skjeggkre og sølvkre

    2. Veps

    Det finnes flere typer Veps i Norge, men det er i hovedsak to arter vi mennesker oftest kommer i kontakt med, og som tidvis kan oppleves som ett problem. Begge disse er i familien vi kaller Stikkveps.
    Jordvepsen (Vespula vulgaris) bygger sine bol under bakkenivå, mens Tysk veps (Vespula germanica) er den art som oftest bygger bol på loft, under takskjegg, og i noen tilfeller inne i veggene.
    Utviklingen av ett vepsebol starter ved at dronningen våkner fra vinterdvale i april/mai og starter bygging av selve bolet. I løpet av en sesong som varer fra Mai til September vokser bolet og kan inneholde flere tusen individer. Bolet er ettårig og brukes kun en gang.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av veps, vepsebol og vesper…

    3. Stripet borebille I Mit I Morr I Mott I Tremark

    I Norge er det i hovedsak to typer borebiller som gjør skade på bygninger, Stripet borebille («mit») og Husbukk. Av disse er det Stripet borebille som er mest utbredt, og denne finner vi langs hele kysten opp til Troms. På Vestlandet er det Stripete borebille man finner i treverk på loft og i kjellere. Det antas at de aller fleste hus over 50 år har større eller mindre forekomster av denne borebillen.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av Stripet borebille – Mit – Mott – Morr – Tremark

    4. Rotter og mus kan påføre betydelige skader

    Rotter og mus påfører i dag vårt samfunn betydelige skader i form av sin evne til å tilpasse seg oss mennesker og våre boliger og bygg. Når rotter og mus etablerer seg i en bolig / bygg vil skadepotensialet være stort. Luktproblemer, vannlekkasjer, og i verste fall brann kan være noen av konsekvensene som følge av dette. I tillegg kan rotter være smittebærere av bakterier som kan overføres mennesker.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av rotter og mus

    5. Hussopp og råtesopp er ofte årsaken til råteskader

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang. I naturen er det flere hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av hussopp og råtesopp

    6. Muggsopp

    Muggsopp er en gruppe hurtigvoksende mikrosopper. Muggsopp påvises gjerne ved at beboere eller brukere av lokalene påviser misfarging på vegger eller himlingsoverflater. I noen tilfeller er det ikke synlig vekst av muggsopp på overflater, men en mistenker skjult vekst av muggsopp i lukkede konstruksjoner grunnet at en kjenner en lukt eller at en har fått helseproblemer.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av muggsopp

    7. Hussopp og råtesopp er ofte årsaken til råteskader

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang. I naturen er det flere hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av råteskader

    8. Bygningsskader I Råtesopper i bygninger

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp og kan føre til bygningsskader. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang.. I naturen er det over hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer fjerning og bekjempelse av bygningsskader