SEND HENVENDELSE

Ønsker du at vi kontakter deg angående Veps ?

Våre nedslagsfelt er Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

Ta kontakt med oss.







    Veps

    Det finnes flere typer Veps i Norge, men det er i hovedsak to arter vi mennesker oftest kommer i kontakt med, og som tidvis kan oppleves som ett problem. Begge disse er i familien vi kaller Stikkveps.

    Jordvepsen (Vespula vulgaris) bygger sine bol under bakkenivå, mens Tysk veps (Vespula germanica) er den art som oftest bygger bol på loft, under takskjegg, og i noen tilfeller inne i veggene.

    Utviklingen av ett vepsebol starter ved at dronningen våkner fra vinterdvale i april/mai og starter bygging av selve bolet. I løpet av en sesong som varer fra Mai til September vokser bolet og kan inneholde flere tusen individer. Bolet er ettårig og brukes kun en gang.

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

    Behandling

    Veps

    Vepsen er i utgangspunktet ikke ett skadedyr og har sin rettmessige plass i vår fauna. Likevel kan den bli svært plagsom, og i en del tilfeller er det påkrevet med sanering.

     

    En del av bolene kan være vanskelig å komme til eller kan befinne seg i trange rom. Når bolet blir forstyrret vil vepsen automatisk forsvare seg. De kan da fly ut og angripe trusselen. Man bør derfor behandle vepsebol med forsiktighet.

    Vi har lang erfaring med sanering av vepsebol, og kan løse dette for deg.

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

     

    Mer informasjon: kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Vepser

    Vepser (tidligere årevinger) (Hymenoptera) utgjør en orden innen insektene og inkluderer trolig over 600 000 arter,[1] hvorav mer enn 146 000[1] er beskrevet og trolig flere enn 8 000 lever i Norge.[2] Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale.

    Før ble gruppen kalt årevinger, men nå skal den kalles vepser. Navnet årevinger finnes ikke lenger i artsnavnebasen.[3] Gruppen består i hovedsak av maur, bier og veps. Maur er vanligvis vingeløse vepser, med tydelig «midje». Vepsene er smale og slanke, ofte med et tydelig «midje». Bier omfatter humler og bier, de er ofte bredere og mer hårete.

    En stikkveps, hører til stilkvepsene som har en innsnevring mellom for- og bakkroppen.

    Skjematisk oversikt.
    A: hode,
    B: bryststykke,
    C: bakkropp,
    1: bakhodet,
    2 og 3: punkøyne (ocelli),
    4: fasettøye,
    5: munnskjold,
    6: antenne,
    7: kinn,
    8: kjever,
    9: legg frambein,
    10: lårring,
    11: lår,
    12: legg mellombein,
    13: spore,
    14: fotledd,
    15: kloledd med klør
    16: legg bakbein,
    17: bukplate (sternit),
    18: giftbrodd,
    19: bakkroppsledd/plate (tergit)
    20: bakvinge,
    21: framvinge

    Flere av artene har svarte og gule farger, men ikke alle stikker.
    Vepser er delt inn i to grupper etter forbindelsen mellom forkroppen og bakkroppen. Hos plantevepser er de forbundet i hele bredden, mens de hos stilkvepser er de avskilt ved en innsnøring, en «midje», en tynn stilk. denne innsnøringen er egentlig mellom det første og andre bakkroppsleddet.

    De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger, ofte med et tydelig årenett. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen med ulike innrettninger, som kroker eller hemper. Forvingene er større enn bakvingene. Noen av årevingene mangler imidlertid vinger, som noen parasittvepser og hunnene av maurvepsene. Hos maur mangler arbeiderne vinger.

    Hodet er festet til kroppen i en tynn hals og er vanligvis meget bevegelig. Humler og bier har omdannet noen av munndelene til en lang eller kortere sugesnabel eller tunge. De andre har vanligvis kraftige kjever. Hos flere arter har hunnen et kort eller langt eggleggingsrør, hos broddveps er dette omdannet til en giftbrodd.

    Larver hos bladveps har et tydelig hode og vorteføtter, og er lett å forveksle med sommerfugllarver. Noen plantevepslarver lever inne i planten, de mangler bein. Hos stilkvepser er larvene pølseformet og fotløse.

    Levevis
    De ulike gruppene er spesialiserte noe som gir et mangfold av levevis. Flere lever enslige (solitære), noen lever i samfunn (sosiale), mens andre lever som parasitter. Mange arter er viktige for bestøvning av blomster, slik som bier og humler. Mange er predatore (rovdyr) og lever av andre mindre dyr. Enkelte, slik som parasittvepser kan ha larvestadiene i eller på andre dyr, mens de som kjønnsmodne (imago) lever av pollen og nektar.

    Hunnen blir befruktet av hannen, men partenogenese forekommer. Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).

    Vepser gjennomgår fullstendig forvandling.

    Systematisk inndeling
    Vepser er i tradisjonelt delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps.

    Vepser (Hymenoptera) (veps, humler og maur med flere)
    Symphyta Plantevepser (parafyletisk; har en sylindrisk kropp uten innsnøring i «midjen», disse regnes som de mest primitive vepsene. Det er (trolig) omtrent 750 arter, fordelt på 11 familier, i Norge hvorav bladvepser (Tenthredinidae) er den største med om lag 650 arter. Nyere forskning viser at gruppen plantevepser er en parafyletisk gruppe. Det vil si at stilkvepsene stammer fra en av gruppenen av plantevepser.[4]
    Cephoidea – (blant annet: halmvepser)
    Megalodontoidea – (blant annet: spinnvepser; Megalodontesidae)
    Orussoidea
    Siricoidea (? trevepser) – (blant annet: bartrevepser; løvtrevepser)
    Tenthredinoidea – (blant annet: bladvepser; rosebladvepser; Pergidae; barvepser; klubbvepser)
    Xyeloidea

    Apocrita stilkvepser; har som navnet forteller alle en «midje» med innsnøring. Det finnes trolig mer enn 7 000 arter, fordelt på 56 familier, i Norge. Gruppen deles videre inn i to delgrupper.
    Parasitica, parasittvepser eller snyltevepser (parafyletisk); domineres av snyltevepsene (Ichneumonidae) med (trolig) noe slikt som 4 000 arter i Norge. De voksne vepsene er fredelige og kan ikke stikke mennesker. De spiser pollen og nektar. Disse vepsene er parasitter i larvestadiet. Eggene legges i andre smådyr (vertsdyr) og larvene vokser opp som parasitter i vertsdyret. De er det en kaller parasitoider, parasitter som får sin næring uten å hindre vertens normale liv i stor grad i begynnelsen, men døden er sluttresultatet for verten.
    Ichneumonoidea – (blant annet: Darwinvepser; Braconidae)
    Stephanoidea
    Trigonalyoidea
    Megalyroidea
    Evanioidea
    Ceraphronoidea – (blant annet: Ceraphronidae; Megaspilidae)
    Protoctrupoidea – (blant annet: Proctotrupidae; Diapriidae)
    Cynipoidea – (blant annet: gallevepser; Figitidae; Ibaliidae)
    Chalcidider (Calcaoidea) – (blant annet: fikenvepser; Chalcidae; dvergsnyltevepser; Eulophidae; Torymidae; Trichogrammatidae)
    Platygasteroidea
    Aculeata, broddvepser; er vepser med en brodd, men ikke alle stikker. Flere av vepsene i denne gruppen er sosiale insekter som lever i store insektsamfunn. Arbeiderne i disse samfunnene er hunner som vanligvis ikke er forplantningsdyktige, eggleggningsrøret er omdannet til en stikkebrodd. Det finnes omtrent 600 arter, fordelt på 21 familier, i Norge.

    Chrysidoidea – (blant annet: gullvepser ; Bethylidae; Dryinidae)
    Sphecoidea – (blant annet: gravevepser)
    Vespoidea – (blant annet: stikkvepser; maur; Sapygidae; veivepser; maurveps; Scoliidae)
    Apoidea – (blant annet: humler; honningbier; Andrenidae; Colletidae)

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy – ta kontakt med oss!

     

    1. Skjeggkre – sølvkre

    Skjeggkre er ett relativt nytt fenomen i Norge. De første funn av insektet ble registrert i 2013. Skjeggkre har spredd seg meget raskt, og vi finner de nå i de fleste type bygg. Både private boliger, borettslag, næringsbygg, skoler, barnehager er steder hvor man hyppig finner forekomster. Det er ett vingeløst insekt som, er spraglet og gråfarget, med lange antenner foran og bak. Et voksent insekt er mellom 12-18 mm og kan til forveksling være lik Sølvkre. Skjeggkreet er noe større, har lengre haletråder og finnes i motsetning til Sølvkre også i «tørre” rom. Skjeggkreet lever kun innendørs i Norge og spres rundt via varer og mennesker. Når de så har kommet inn i bolig eller bygg etablerer de seg og utvikler egne kolonier i bygget. Skjeggkreene går gjennom 14 utviklingsstadier før de er fullvoksne. Denne syklusen kan ta opptil 3 å før de er ferdig utviklet, og reproduserende.

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen og omegn, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av skjeggkre og sølvkre

    2. Veps

    Det finnes flere typer Veps i Norge, men det er i hovedsak to arter vi mennesker oftest kommer i kontakt med, og som tidvis kan oppleves som ett problem. Begge disse er i familien vi kaller Stikkveps.
    Jordvepsen (Vespula vulgaris) bygger sine bol under bakkenivå, mens Tysk veps (Vespula germanica) er den art som oftest bygger bol på loft, under takskjegg, og i noen tilfeller inne i veggene.
    Utviklingen av ett vepsebol starter ved at dronningen våkner fra vinterdvale i april/mai og starter bygging av selve bolet. I løpet av en sesong som varer fra Mai til September vokser bolet og kan inneholde flere tusen individer. Bolet er ettårig og brukes kun en gang.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av veps, vepsebol og vesper…

    3. Stripet borebille I Mit I Morr I Mott I Tremark

    I Norge er det i hovedsak to typer borebiller som gjør skade på bygninger, Stripet borebille («mit») og Husbukk. Av disse er det Stripet borebille som er mest utbredt, og denne finner vi langs hele kysten opp til Troms. På Vestlandet er det Stripete borebille man finner i treverk på loft og i kjellere. Det antas at de aller fleste hus over 50 år har større eller mindre forekomster av denne borebillen.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av Stripet borebille – Mit – Mott – Morr – Tremark

    4. Rotter og mus kan påføre betydelige skader

    Rotter og mus påfører i dag vårt samfunn betydelige skader i form av sin evne til å tilpasse seg oss mennesker og våre boliger og bygg. Når rotter og mus etablerer seg i en bolig / bygg vil skadepotensialet være stort. Luktproblemer, vannlekkasjer, og i verste fall brann kan være noen av konsekvensene som følge av dette. I tillegg kan rotter være smittebærere av bakterier som kan overføres mennesker.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av rotter og mus

    5. Hussopp og råtesopp er ofte årsaken til råteskader

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang. I naturen er det flere hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av hussopp og råtesopp

    6. Muggsopp

    Muggsopp er en gruppe hurtigvoksende mikrosopper. Muggsopp påvises gjerne ved at beboere eller brukere av lokalene påviser misfarging på vegger eller himlingsoverflater. I noen tilfeller er det ikke synlig vekst av muggsopp på overflater, men en mistenker skjult vekst av muggsopp i lukkede konstruksjoner grunnet at en kjenner en lukt eller at en har fått helseproblemer.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av muggsopp

    7. Hussopp og råtesopp er ofte årsaken til råteskader

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang. I naturen er det flere hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av råteskader

    8. Bygningsskader I Råtesopper i bygninger

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp og kan føre til bygningsskader. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang.. I naturen er det over hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer fjerning og bekjempelse av bygningsskader