Stripet borebille I Mit I Morr I Mott I Tremark

SEND HENVENDELSE

Ønsker du at vi kontakter deg angående Stripet borebille I Mit I Morr I Mott I Tremark ?

Våre nedslagsfelt er Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

Ta kontakt med oss.







    Stripet borebille I Mit I Morr I Mott I Tremark

    I Norge er det i hovedsak to typer borebiller som gjør skade på bygninger, Stripet borebille («mit») og Husbukk. Av disse er det Stripet borebille som er mest utbredt, og denne finner vi langs hele kysten opp til Troms. På Vestlandet er det Stripete borebille man finner i treverk på loft og i kjellere. Det antas at de aller fleste hus over 50 år har større eller mindre forekomster av denne borebillen.

    Hvilken skade gjør Stripet borebille, Mit og Husbukk

    Stripet borebille (Anobium punctatum) – også kjent som, «mit», «morr», «mott», «tremark» osv.- er skadegjører på trevirke ved at larvene gnager ganger i den ytre del av trevirket. Billen graver ganger når den er i larvestadiet som varer i 2-4 år. Deretter blir larve til en bille som så legger nye egg. Eggene utvikler seg til larve og angrepet går sin gang. Over tid kan et angrep av Stripet borebille føre til at treverkets bæreevne blir svekket.

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

    Bekjempelse

    Stripet borebille I Mit I Morr I Mott I Tremark

    Bekjempelse av treborende insekter kan foretas på flere måter. Spraying av treverket med preparater som er spesialdesignet for å impregnere dette mot treborende insekter er den behandlingsmetoden som er mest brukt i dag.

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

     

    Montering av avfukter, i eksempelvis gamle kjellere/krypkjellere er også ett tiltak som er brukt som bekjempelse av treborende insekter. Ved å få ned luftfuktigheten i de aktuelle rom , vil borebillens levevilkår bli vesentlig svekket og angrepet vil over tid dø ut.

    Ved forebygging og bekjempelse av borebiller benytter vi WoodTox Universal Insektmiddel. For informasjon om produktet, besøk nettsiden www.woodtox.no

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, Øygarden, Askøy, Sotra, Alver, Os, Bjørnafjorden, Kvam, Samnanger og Osterøy.

    Litt mer om stripet borebille – mit – måt og mårr: fra FHI

    Stripet borebille (Anobium punctatum) har lokale navn som mit, mott og mår. De sirkelrunde, 1-2 mm store hullene, som ofte sees i møbler og treverk, er nok bedre kjent enn billene selv. Disse hullene, hvor de voksne billene har gnaget seg ut, er oftest spor etter tidligere angrep. Stripet borebille kan under enkelte forhold gjøre stor skade i treverk.

    Hvordan ser stripet borebille ut?

    Stripet borebille tilhører familien borebiller (Anobiidae). Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak, tre lange antenneledd ytterst. Som voksen er stripet borebille 2,5-4,0 mm lang, brun med mange langsgående striper på dekkvingene. Dekkvingene har nedliggende hår. Stripet borebille kan lett forveksles med brødbille, som også er vanlig innendørs (se eget faktaark om brødbille). Denne har imidlertid utstående hår på dekkvingene. Bryststykket til stripet borebille har også en karakteristisk v-formet opphøyning som vi ikke finner hos brødbillen.

    Råteborebiller finnes i morkent treverk innendørs. En voksen råteborebille er imidlertid 5-6 mm lang, brunsvart og bør derfor ikke kunne forveksles med stripet borebille (se eget faktaark om råteborebille).

    Larvene til stripet borebille er gjemt inne i veden og sees derfor sjelden. De er hvite, krumbøyde og er maksimalt 5-6 mm lange rett før forpupping.

    Hvordan gjenkjenne spor etter stripet borebille?

    Treverk som er angrepet av stripet borebille, vil ha sirkelrunde 1-2 mm brede hull på overflaten. Dette er flygehull der den voksne billen har tatt seg ut. Larvene forpuppet seg i treverket rett under flygehullene. Inne i treverket vil det være ganger langsmed og på tvers av årringene. Gangene er runde i tverrsnitt og ikke bredere enn 2 mm. I gangene vil det finnes mye lyst boremel. Dette kan også drysse ut igjennom flygehullene. Rundt hullene til de stripete borebillene er det ofte noen andre og mye mindre hull. Disse stammer fra en snylteveps som lever av borebillens larver.

    Flygehull etter stripet borebille
    Spor etter gammelt angrep av stripet borebille. Flygehullene er 1-2 mm i diameter. FHI

    Spor etter stripet borebille kan forveksles med spor etter myk borebille og råteborebille. Myk borebille gnager bare på overflaten av treverket og er avhengig av bark. Boremelet er tofarget, mørkt og lyst. Råteborebillen lever inne i råteskadet treverk. Flygehullene er 2-3 mm brede og derfor betydelig større enn hullene til stripet borebille. For mer informasjon om myk borebille og råteborebille, se egne faktaark.

    Er flygehullene gamle, eller er det fortsatt stripet borebille i veden?

    Gamle møbler og bygninger har ofte spor etter stripet borebille, men de fleste steder har billene forsvunnet for lang tid tilbake. Aktive angrep har borehull med skarpe, lyse kanter. Lyst trefarget boremel, som minner om sagmugg fra ferskt trevirke, drysser ut fra hullene. Et gammelt angrep derimot, har borehull med avrundede, mørke kanter. Drysser det ut boremel, ser dette noe mørkere ut. Er det tvil om angrepet er aktivt, bør en undersøke om det dukker opp nye flygehull. Dette kan gjøres ved å tegne en ring rundt gamle hull, eller å bruke møbelpolish, maling, sparkelmasse eller tremasse for å tette dem. Da er det lett å se nye hull om de skulle dukke opp. De voksne borebillene vil gnage seg gjennom et tynt papir, så en annen metode er å lime silkepapir (limes langs kantene) på treverket. Papiret vil da få små hull om det fortsatt er biller tilstede.

    De fleste voksne billene gnager seg ut fra slutten av juni til begynnelsen av august. For å være sikker på at billene er tilstede, bør gamle hull derfor tettes eller merkes før denne perioden.

    Hvor finner vi stripet borebille?

    I Norge finner vi stripet borebille nord til og med Troms. Den er vanligst i kyststrøk med høy luftfuktighet og er i stor grad knyttet til menneskeboliger, der den blant annet lever i tremøbler og bygningsvirke. Angrepene er vanligst i kjellere, men i kyststrøk på Vestlandet kan stripet borebille også forekomme i resten av huset. Stripet borebille er opprinnelig fra Europa, men har spredd seg til Australia, New Zealand, Afrika og Nord-Amerika.

    Hvordan lever stripet borebille?

    Larvene til stripet borebille utvikler seg i uskadet trevirke. De forekommer oftest i treverk av bartrær som furu og gran, men kan også utvikle seg i mange typer av løvtrær. I tillegg kan de leve i bearbeidet treverk som kryssfinér og huntonittplater. Til og med papir kan angripes om forholdene ligger til rette, og navnet «bokorm» henspeiler på larver av stripet borebille.

    Hunnene til stripet borebille legger egg i sprekker eller i hull som billene selv har laget i treverket. Spesielt det lille kammeret, hvor de var som pupper, er egnet til egglegging. Eggene klekkes etter 3-4 uker. Larvene gnager små ganger på langs av årringene, men etter hvert går gangene mer på kryss og tvers i veden. De gnager seg ikke inn i kjerneveden, med mindre de lever i treverk som har dårlig utviklet kjerneved (for eksempel bjørk og bøk). For å kunne vokse er larvene avhengig av at trevirket har en fuktighet på over 12 %, men utviklingen går raskest mellom 18 og 30 %. Den beste temperaturen for utvikling er 22-23 ºC. Kommer temperaturen opp i 28 ºC, stanser utviklingen opp. Det samme skjer om temperaturen faller under 14 ºC.

    Larvene bruker to eller flere år på sin utvikling. De er avhengig av en kjøligere vinterperiode for å kunne forpuppe seg. I laboratorieundersøkelser har det vist seg at en temperatur på 7 ºC en måneds tid er tilstrekkelig. Forpuppingen skjer fra mai til midten av juli. Før forpupping gnager larven seg et puppekammer rett under vedoverflaten. De voksne billene klekker og gnager seg ut fra slutten av juni til begynnelsen av august. De flyr vanligvis om natten. Egglegging starter tidligst etter ett døgn, og er over etter et par uker. Hunnen dør kort tid etterpå. Billene kan pare seg i puppekamrene og trenger ikke å forlate treverket for å legge egg. Voksne biller tar ikke til seg næring. Der hvor billene er utsatt for vanlige utetemperaturer, er det bare larvene som overvintrer.

    Antall egg som legges varierer mye. Er det lite næring i veden, eller hvis temperatur og fuktighetsforholdene er lite gunstige, blir livssyklusen lang, de voksne hunnene blir mindre og det legges få egg. Under slike forhold kan derfor angrepet pågå lenge og vil sannsynligvis dø ut av seg selv. Der forholdene er gunstige, ligger antall egg per hunn i snitt rundt 50, men tallet kan på det meste være over 100.

    Hvilken skade kan stripet borebille gjøre?

    Hvor stor skade stripet borebille kan gjøre avhenger både av miljøforhold og kvaliteten på treverket. Skadene vil bli størst om treverket kun består av splintved, hvis vedfuktigheten ligger mellom 18 og 30 % og temperaturen er i overkant av 20 ºC i sommermånedene. Under slike forhold kan treverket bli helt oppspist. I bygningsvirke der hele stokker er benyttet, vil vanligvis store deler bestå av kjerneved og skadene bare omfatte ytre deler av splintveden. I de tilfeller der bærende konstruksjoner er angrepet av stripet borebille, må alltid reststyrken i treverket vurderes. Bygningsvirke med høy fuktighet er også utsatt for soppangrep.

    Kan man forebygge mot stripet borebille?

    I et moderne, tørt hus vil tømmeret typisk ha en fuktighet på 12-15 %. Avhengig av oppvarming, kan fuktigheten synke til under 10 %. Under slike forhold kan ikke stripet borebille opprettholde et angrep av betydning, og huset vil derfor være godt beskyttet.

    Stripet borebille er heller ikke i stand til å leve i kjerneved av furu eller lerk. Bruk av slike materialer ved restaurering og utbygging, der forholdene ellers ligger til rette for stripet borebille, vil forhindre utvidelse av et eksisterende angrep og forhindre nye.

    Hvordan bekjempe stripet borebille?

    For å unngå at angrep utvikler seg, kan en anvende følgende metoder:

    Reduksjon av fuktighet
    Et hus med angrep av stripet borebille vil oftest ha et problem med fukt. For å bli kvitt billene, er derfor reduksjon av fuktighet det viktigste bekjempelsestiltaket. Først må årsaken til fuktigheten finnes. Lekkasjer i rør, sig fra grunnvann, dårlig drenering, mye vegetasjon inntil vegger, dårlig isolerte vegger med medfølgende kondensproblemer og tette takrenner er noen eksempler på tilstander som fører til fuktige forhold i hus. Særlig utsatt er gulv over krypkjellere.

    Generelle fuktighetsreduserende tiltak inkluderer utbedring av ventilasjon, isolasjon av yttervegger for å hindre kondens, skifte av drensrør og fuktisolasjon, oppvarming og bruk av avfukter. Det kan være lurt å ta kontakt med noen som har kompetanse på fuktproblemer i hus og som derfor kan foreslå de rette tiltakene. Opptørking av et hus er en treg prosess som kan strekke seg over flere år. Angrepet av stripet borebille vil avta ettersom treverket tørker.

    Møbler eller andre gjenstander som er angrepet kan flyttes til tørre, helårsoppvarmede steder. Angrepet vil da dø ut.

    Bruk av kulde
    Angrepne gjenstander som lagres på et uoppvarmet sted kan bare kuldebehandles på sommeren. Resten av året vil billene være godt beskyttet mot kulde. Gjenstander som har stått på et oppvarmet sted kan kuldebehandles hele året igjennom. Et par døgn ved -15 ºC tar liv av billene. Det er viktig at hele gjenstanden blir gjennomkald. Større gjenstander trenger lengre tid enn små for å bli gjennomkalde.

    Bruk av varme
    For å bli kvitt angrep i møbler og mindre gjenstander, kan en varmebehandling være effektiv. Det er imidlertid viktig å være klar over at treverk kan sprekke når temperaturen øker, uten at fuktigheten i lufta økes samtidig. Dette problemet er størst om temperaturen stiger over 54 ºC. Alle stadier av stripet borebille dør etter én time på 48 ºC. Ved oppvarming av en gjenstand er det viktig at den blir gjennomvarm, og den må derfor stå ved denne temperaturen lengre enn én time. Større gjenstander trenger lengre tid enn små for å bli gjennomvarme.

    Behandling med kjemikalier
    Impregneringsmiddel til bruk mot treskadedyr kan påføres overflaten av det angrepne treverket. Middelet trenger maksimalt 2-3 mm inn i treverket og vil i hovedsak beskytte mot ny egglegging. Voksne biller kan klekke etter endt behandling. Impregneringsmidler trekker ikke inn i malt treverk.

    1. Skjeggkre – sølvkre

    Skjeggkre er ett relativt nytt fenomen i Norge. De første funn av insektet ble registrert i 2013. Skjeggkre har spredd seg meget raskt, og vi finner de nå i de fleste type bygg. Både private boliger, borettslag, næringsbygg, skoler, barnehager er steder hvor man hyppig finner forekomster. Det er ett vingeløst insekt som, er spraglet og gråfarget, med lange antenner foran og bak. Et voksent insekt er mellom 12-18 mm og kan til forveksling være lik Sølvkre. Skjeggkreet er noe større, har lengre haletråder og finnes i motsetning til Sølvkre også i «tørre” rom. Skjeggkreet lever kun innendørs i Norge og spres rundt via varer og mennesker. Når de så har kommet inn i bolig eller bygg etablerer de seg og utvikler egne kolonier i bygget. Skjeggkreene går gjennom 14 utviklingsstadier før de er fullvoksne. Denne syklusen kan ta opptil 3 å før de er ferdig utviklet, og reproduserende.

    Vi tilbyr våre tjenester i Vestland, Bergen og omegn, Oslo, Viken, Asker, Bærum, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av skjeggkre og sølvkre

    2. Veps

    Det finnes flere typer Veps i Norge, men det er i hovedsak to arter vi mennesker oftest kommer i kontakt med, og som tidvis kan oppleves som ett problem. Begge disse er i familien vi kaller Stikkveps.
    Jordvepsen (Vespula vulgaris) bygger sine bol under bakkenivå, mens Tysk veps (Vespula germanica) er den art som oftest bygger bol på loft, under takskjegg, og i noen tilfeller inne i veggene.
    Utviklingen av ett vepsebol starter ved at dronningen våkner fra vinterdvale i april/mai og starter bygging av selve bolet. I løpet av en sesong som varer fra Mai til September vokser bolet og kan inneholde flere tusen individer. Bolet er ettårig og brukes kun en gang.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av veps, vepsebol og vesper…

    3. Stripet borebille I Mit I Morr I Mott I Tremark

    I Norge er det i hovedsak to typer borebiller som gjør skade på bygninger, Stripet borebille («mit») og Husbukk. Av disse er det Stripet borebille som er mest utbredt, og denne finner vi langs hele kysten opp til Troms. På Vestlandet er det Stripete borebille man finner i treverk på loft og i kjellere. Det antas at de aller fleste hus over 50 år har større eller mindre forekomster av denne borebillen.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av Stripet borebille – Mit – Mott – Morr – Tremark

    4. Rotter og mus kan påføre betydelige skader

    Rotter og mus påfører i dag vårt samfunn betydelige skader i form av sin evne til å tilpasse seg oss mennesker og våre boliger og bygg. Når rotter og mus etablerer seg i en bolig / bygg vil skadepotensialet være stort. Luktproblemer, vannlekkasjer, og i verste fall brann kan være noen av konsekvensene som følge av dette. I tillegg kan rotter være smittebærere av bakterier som kan overføres mennesker.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av rotter og mus

    5. Hussopp og råtesopp er ofte årsaken til råteskader

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang. I naturen er det flere hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av hussopp og råtesopp

    6. Muggsopp

    Muggsopp er en gruppe hurtigvoksende mikrosopper. Muggsopp påvises gjerne ved at beboere eller brukere av lokalene påviser misfarging på vegger eller himlingsoverflater. I noen tilfeller er det ikke synlig vekst av muggsopp på overflater, men en mistenker skjult vekst av muggsopp i lukkede konstruksjoner grunnet at en kjenner en lukt eller at en har fått helseproblemer.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av muggsopp

    7. Hussopp og råtesopp er ofte årsaken til råteskader

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang. I naturen er det flere hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer om fjerning og bekjempelse av råteskader

    8. Bygningsskader I Råtesopper i bygninger

    Trevirke som blir utsatt for fuktpåvirkning over lengre tid angripes av råtesopp og kan føre til bygningsskader. Hvilken råtesoppart som angriper de forskjellige bygningskonstruksjoner er noe tilfeldig, men avgjøres av fuktprosent, temperatur og varighet av fukttilgang.. I naturen er det over hundre forskjellige treødeleggende sopper som forårsaker råteskader, mens i bygninger er det kun et fåtall av råtesopparter som står for de fleste soppangrepene.

    Les mer fjerning og bekjempelse av bygningsskader