Larven koser seg i vinterklærne

Larven koser seg i vinterklærne

Tobias Fjeldvang

Del denne saken

[addtoany]

Her får du en særs god grunn til å rydde i klesskapet.

Har du en vinterjakke eller noen ullgensere i garderoben som du ikke har brukt på en stund, men som du gjerne vil slenge på deg nå?

Da er det én ting du definitivt bør sjekke først.

Spiser hull i klær

I Norge, som i alle andre land, har vi mange typer skadedyr som kan utgjøre en pest og en plage i boligen. Flere av krypdyrene overlever ikke lenge utendørs i norsk klima, og derfor liker de best å oppholde seg innendørs i ulike kriker og kroker.

Et eksempel er insektet som kalles klesmøll. Og ja, det ligger i navnet, det trives spesielt godt i klær. Men det er først og fremst selve larven av klesmøll som slår leir og kan gjøre stor skade på tekstiler i boligen, forteller ekspertene.

– Klesmøll-larvene lever av keratin som blant annet finnes i animalske produkter som ull, pels, silke, skinn, fjær, insekter og lignende. Klesmøll-larvene spiser opp klærne og tekstilene som de utvikler seg i, og kan forårsake store skader, sier Anstein Berntsen, salgssjef hos PELIAS Norsk Skadedyrkontroll.

Eksempler på skader fra klesmøll kan være et fint gammelt teppe eller en dress som blir ødelagt fordi larvene lager hull i tekstilet.

Glen Hovdal, fagsjef hos RenTox Service AS, forteller at larvene ofte legge egg på skjulte steder i klær.

– Derfor blir hull og ødeleggelser gjerne funnet under krager, i sømmer og andre bortgjemte steder, sier Hovdal.

Videre forteller han at klesmøll-larver foretrekker klær og møbler som har vært i bruk, da disse inneholder rester av hud, hår, svette og fettstoffer som fungerer som en god næringskilde for klesmøll larven.

– Klesmøll trives på mørke steder, og derfor kan det ta lang tid før et angrep oppdages. Klær og møbler som lagres på loft og boder over lengre tid, kan derfor være et sted hvor møllangrep kan utvikle seg uforstyrret over tid og bli omfattende, sier Hovdal.

Svein Stormoen, skadesjef hos Norsk Hussopp Forsikring forteller at larvene ikke utvikler seg i klær som brukes, fordi eggene lett ristes av når plaggene er i bruk.

– Det er derfor spesielt viktig å være oppmerksom når ullklær skal oppbevares over tid, gjerne over sommeren. I tillegg til at larvene lager store, uregelmessige hull, kan man ofte se ekskrementer etter dem, sier Stormoen.

Fraktes inn i boligen

Klesmøll er opprinnelig av tropisk opprinnelse, men har spredt seg med mennesker i hele verden, deriblant Norge etter hvert som hustemperaturen har økt i historisk perspektiv. Den finnes dermed over hele landet, opplyser Stormoen.

– Klesmøll kan ikke overleve lenge utendørs i norsk klima. De fleste boliger som opplever klesmøll, har klesmøll blitt fraktet inn i boligen med gjenstander, klær eller via mennesker, legger Hovdal til.

Temperatur, luftfuktighet og næringstilgang er de viktigste elementene for at klesmøll skal trives.

– For at larvene skal utvikle seg, må temperaturen ligge på mellom 10ºC og 33ºC. Larvene kan gå i dvale i sin kokong hvis forholdene er dårlige, opplyser Berntsen.

Fått dem i hus?

Men hva gjør du hvis du er uheldig og har fått klesmøll-larver i hus?

Dersom larve-angrepet oppdages tidlig, vil det være relativt enkelt å bekjempe problemet, ifølge Hovdal.

– Tiltak som da bør gjøres er å lokalisere kilden til angrepet, sette ut fermonfeller for å fange møll, vaske angrepne klær på 60 grader og tørke i tørketrommel. Dette vil være nok til å ta livet av larver, møll og egg, sier han.

Videre tipser Hovdal:

Klesmøll-larver trives godt i skitne klær og tekstiler – svette, urin og eller matrester er en god kilde til næring for larvene. Derfor kan renhold av tekstiler og klær ha en bekjempende effekt, understreker Berntsen.

– Eggene kleber seg dårlig til underlaget, og vil fjernes effektivt under vask, rens, banking og støvsuging, sier han.

Slik forebygger du klesmøll

For å unngå klesmøll anbefaler Berntsen anbefale at man er forsiktig med å ta med møbler eller tekstiler inn i boligen uten å ha støvsuget eller kuldebehandlet de på forhånd.

I tillegg har Berntsen og Hovdal følgende tips:

Kilde: