Vi har fått skjeggkre! Hva gjør vi?

Vi har fått skjeggkre!   Hva gjør vi?

Kilde /foto: FHI v/Anders Aak

Del denne saken

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata)

Gå til innkjøp av limfeller for å se om dine mistanker er riktige. La limfellene stå utplassert i 3-4 uker. Ved fangst tar man kontakt med et skadedyrselskap for å få vurdert videre tiltak. Kilde /foto: FHI v/Anders Aak

Send foto til skadedyrselskapet for en artsbekreftelse. Ved bekreftet art, kan en bekjempelse iverksettes. Noen ganger vil det være tilstrekkelig å utføre en enkelt bekjempelse for å få bestanden ned på et nivå som gjør at antall individer av Skjeggkre nesten ikke er merkbar.

På grunn av kompleksitet i bygg, vil en fullstendig bekjempelse sannsynligvis ikke være mulig. Men siden skjeggkreutvikling går relativt sent vil det være tilstrekkelig for en boligeier å foreta en kontroll av egen bolig ca. 1 gang pr år. Det iverksettes bekjempelse dersom det viser seg at bestanden har vokst og blitt betydelig.

Forskning FHI har gjort tyder på at det i boliger/eiendommer med kraftige angrep vil være nødvendig med 2 stk. bekjempelser over en periode på 6-9mnd. Etter dette vil det sannsynligvis være tilstrekkelig å utføre bekjempelse ca. hvert andre år.

Priser på bekjempelse av Skjeggkre som må utføres av Godkjent Skadedyr-tekniker (FHI) er blitt kraftig redusert de siste årene.

Biologi og adferd
Skjeggkre er nattaktive. Vårt inneklima har vist seg å være gunstig for skjeggkreet og det er derfor blitt vanlig å finne skjeggkre i norske bygg. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre og kan i helårsoppvarmede boliger opptre i alle rom. Sannsynlig utviklingstid fra egg til kjønnsmodent individ er opp mot tre år. Til tross for at skjeggkre kan overleve på næringsfattige matkilder som papir, er dette en dårlig næringskilde for skjeggkre. Skjeggkre krever tilskudd av proteiner for å oppnå full utvikling og flere av de mindre stadiene er ikke i stand til å skifte hud på enkle dietter bestående kun av karbohydrater. Evnen til å overleve lenge på papir er derfor trolig forbeholdt de senere stadier i utviklingen. Hos insekter er produksjon av egg koblet til høyt inntak av proteinrik føde. Skjeggkre vil sannsynligvis ikke kunne være reproduktive dersom matkilde kun består av cellulose. Andre insekter som kommer inn I habitatet til skjeggkre vil kunne være en god kilde til proteiner. (eks. Fluer)

Hvilke skade forårsaker Skjeggkre?
Skjeggkre kan bli store og tallrike og gi psykisk ubehag. De kan gnage på papir, noe som normalt gir ubetydelig skade med mindre de gnager på kostbare og uerstattelige objekter som kunst og historiske skrifter.

Når media omtaler skjeggkre negativt kan bedrifter, skoler, overnattingssteder og andre som har skjeggkre lide økonomisk og få et dårlig rykte.

Hva gjør vi når vi først har fått skjeggkre?
Ved et enkelt google-søk finner vi mange «løsninger» på skjeggkreproblematikk. Mange av disse er dessverre ikke hverken effektive eller hensiktsmessig når det kommer til bekjempelse.

Limfeller: Brukes av profesjonelle kun til kartlegging av omfang i en bolig. Bruk av limfeller vil ikke være å regne som en bekjempelse, siden det er så få av skjeggkreene som befinner seg i en bolig som finner veien inn i fellen. Ved hyppig bytte av limfeller vil en kunne oppnå å bremse bestandens utvikling, men en merkbar reduksjon vil sannsynligvis ikke være mulig.

Tetting av sprekker og hulrom: Dette har vist seg å være tilnærmet umulig. Skjeggkre befinner seg ikke bare langs gulv, men også i tak, vegger, møbler, og andre steder de finner skjulesteder. Skjeggkre er små og vil stort sett alltid finne veien tilbake til boligrom.

Insektsspray: Har en drepende effekt på insekter som kommer i kontakt med stoffet. Kun en liten del av skjeggkrebestanden blir normalt sett truffet ved en gjennomgående behandling med sprøytemiddel. Effekten har vist seg å være relativt kortvarig.

Foretrukken bekjempelse: Anvendelse av mikropunkter med forgiftet åte plassert ut med relativt høy tetthet – ca. 1 punkt pr m2. Denne metoden er funnet som den mest effektive metoden under forskningsprosjekt foretatt av Norsk Folkehelseinstitutt i samarbeid med Norsk Hussoppforsikring. Foretrukket aktivstoff har vist seg å være Indoxacarb. Dette virkestoffet har høy virkningsgrad og har vist seg å fungere godt med tanke på sekundærforgiftning av insekter.

Dette er et middel som kun er tillatt benyttet av profesjonelle og godkjente Skadedyr-teknikere.

Metoden har vist seg å være svært effektiv og behandlingen gjennomføres på kort tid – med meget lav mengde giftstoff i boligen.